Mange trodde Husbankens startlån skulle bli redningen for unge boligkjøpere når bankene blir pålagt å stramme inn på egenkapitalkravet. Men nå ryker dette halmstrået også.

I slutten av september foreslo Finanstilsynet å senke nivået for forsvarlig belåningsgrad ved kjøp av bolig fra 90 til 85 prosent. Dersom forslaget blir vedtatt kan fremtidige boligkjøpere risikere et krav om å stille med 15 prosent av boligens verdi i egenkapital.

Etter at tilsynet slapp katten ut av sekken tidligere i høst, har mange unge boligkjøpere klamret seg til håpet om at Husbankens startlån nå vil bli redningen. Under dagens retningslinjer er nemlig startlånene unntatt fra egenkapitalkravet på ti prosent. Men nå viser det seg at dette unntaket forsvinner i det nye regelverket.

- Slik vi har oppfattet Finanstilsynets forslag, omfattes startlånet av dette, sier direktør Bård Øistensen i Husbanken.

Dette betyr at det i fremtiden ikke lenger er adgang til å gi startlån på opp til mer enn 85 prosent av kjøpesummen, verken alene eller sammen med private banklån.

For økonomisk vanskeligstilte

Husbankens startlån finansieres gjennom kommunene. Målgruppen er økonomisk vanskeligstilte i boligmarkedet, det vil si mennesker med nedsatt funksjonsevne, enslige, flyktninger eller unge førstegangsetablerere.

Startlånet brukes til etablering, refinansiering, toppfinansiering og fullfinansiering. Ifjor var nær halvparten av lånene samfinansiering med private banklån. I samfinansierte lån dekker startlånet ofte egenkapitalkravet til bankene.

Kjøper du for eksempel en bolig til 1,5 millioner kroner kan du i dag låne 150.000 kroner fra Husbanken og bruke dette som egenkapital når du tar opp boliglån i banken.

Du kan også få fullfinansiering, det vil si 100 prosent av kjøpesummen, for boliger som koster inntil 1,5 millioner kroner.

Møte med Finanstilsynet

For et par uker siden var Husbanken i møte med Finanstilsynet. Møtet kom i stand på initiativ fra Husbanken som ønsket å gjøre rede for sitt syn på Finanstilsynets forslag om en innskjerping i retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis til boligformål.

- På møtet ble vi enige om hva vi er uenige om. Vi mener at konsekvensene av å la egenkapitalkravet omfatte startlån vil være betydelige, sier Øistensen.

Øistensen sier Husbanken har forståelse for Finanstilynets bekymring for at gjeldsbelastningen i landet kan utvikle seg i en retning som er uheldig. Han mener imidlertid forslaget vil stenge de mest vanskeligstilte helt ute fra boligmarkedet.

- Dette vil få betydelige konsekvenser for kommunenes muligheter til å bistå økonomisk vanskeligstilte unge husholdninger som skal kjøpe sin egen bolig. Startlånet er den aller viktigste boligpolitiske ordningen vi har sånn sett.

- Dette er politikk, og en avgjørelse vil avhenge av hvor tydelige politikerne vil være på å opprettholde boligpolitiske ordninger i fremtiden, sier Øistensen.

Finanstilsynet ønsker ikke å kommentere saken, og viser til at forslaget er under behandling.

Små tap

Ordningen med startlån fra Husbanken har i høst blitt brukt som et argument for at ytterligere innstramning av egenkapitalkravet ikke vil fungere. I en kronikk i Dagens Næringsliv i forrige uke skrev administrerende direktør Arne Hyttnes i Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) at myndighetene legger opp til at «unge kan søke kommunen om startlån i Husbanken til å dekke egenkapitalkravet». Han viser også til at rammene til dette formålet er økt i neste års statsbudsjett.

Prutet på boligrenten?

Boligprisene har steget kraftig, samtidig mener mange analytikere at boliglånsrentene skal opp. DN.no skal skrive en sak om hvilke grep du kan ta for å få banken til å gi deg bedre rentebetingelser.

Derfor ønsker vi å intervjue noen som nettopp har prutet på boliglånsrenten.

Dette tilbakevises av Husbankens direktør.

- Husbanken prioriterer startlånet innen lånerammen som stilles til disposisjon via statsbudsjettet hvert år. I 2012, i likhet med ifjor og foregående år, er lånerammen på om lag 15 milliarder kroner. I år bevilget Stortinget fem milliarder kroner ekstra på grunn av etterslep av søknader etter finanskrisen, forteller Øistensen.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå økte boliggjelden i Norge i 2010 med 95 millioner kroner. Av økningen utgjorde startlån cirka fem prosent. Fra årsskiftet og frem til oktober i år hadde kommunene lånt seks milliarder kroner fra Husbanken til startlån, en økning på drøyt 700 millioner kroner fra samme periode i fjor.

- Kommunene foretar lånesaksvurderingen, og hele 48 prosent av søkerne fikk avslag på startlånsøknad første halvår 2011, sier Øistensen.

Ifølge Øistensen er det lite tap forbundet med startlånet, og de fleste klarer å betjene det innvilgede lånet.