Alle som skal selge eller leie ut bolig eller yrkesbygg i Norge har siden juli i fjor vært nødt til å ha en energiattest på boligen.

Energimerket forteller hvor energieffektiv boligen er, og er et uttrykk for boligens energistandard.

Forgjeves innsats?
Mer enn 100 000 nordmenn merket boligen sin, i følge tall fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE).

Men nå kan det vise seg at innsatsen har vært forgjeves. Den norske ordningen bryter nemlig med EU's bygningsdirektiv.

Mens man i Norge har fått mulighet til selv å vurdere energieffektiviteten i egen bolig, er det i EU et krav om at merkingen skal gjennomføres av en uavhengig fagperson.

Trues med rettsak
EU truer Norge med rettssak fordi den norske ordningen er i strid med EU-direktivet. Norge, via Olje- og Energidepartementet (OED), har blitt bedt om å ordne opp innen 3. november.

I morgen kan dermed skjebnen til de norske energimerkene avgjøres.

Energiattest lages ved å oppgi opplysninger om egen bolig på nettsiden energimerking.no. På bakgrunn av opplysningene du har lagt inn, oppnår boligen en karakter.

Dette viser energimerkingen
Denne består av to deler, som er uavhenige av hverandre. Den første er energikarakteren, som viser hvor mye energi du bruker i forhold til boligens størrelse. Dette er en bokstav hvor A er best og G er dårligst.

Den andre delen er oppvarmingskarakteren. Den forteller i hvor stor grad en bygning kan varmes opp med andre energivarer enn fossilt brensel og strøm.

Det betyr at selv om boligen din er meget energieffektiv og får bokstav B, som er en meget god energikarakter, kan fargen bli rød, hvis du bruker elektrisitet og/eller fossilt brennstoff som varmekilde.



Ført bak lyset
Rådgivende Ingeniørers forening (RIF) mener norske myndigheter har ført forbrukerne bak lyset:

- Boligeierne er blitt lurt. Norske myndigheter fått 100.000 nordmenn til å utføre energimerking uten å bry seg med å fortelle at boligeieren bryter det gjeldende internasjonale regelverket som Norge er forpliktet å forholde seg til, sier informasjonssjef Jan Kjetil Johnsrud i RIF til Dine Penger.

- Svært mange personer har kjøpt eller leid disse boligene med merker som ifølge ESA er null verdt.

Også Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har involvert seg i saken.

I en høringsuttalelse om saken ført i pennen den 28. september 2011 skrevet at: «For at ordningen skal få tilstrekkelig tillitt og troverdighet mener KRD at sertifiseringen bør utføres på en uavhengig måte også for bygg».



- Verdiløse merker
Tore Frellumstad som er advokat for RIF mener merkingen er verdiløs:

- Boligeiere har gjort det man er blitt bedt om å gjøre. Forbrukerne lever i tro på at når de gjør noe i henhold til forskrift, er alt i orden. Men ingen har opplyst dem om at forskriften ikke er i tråd med direktivet, sier Frellumstad.

I følge advokaten er det ingen enkel måte å løse situasjonen:

- Merkene er verdiløse etter EU-direktivet, men i tråd med norsk forskrift. Det er ingenting som tyder på at ESA vil bøye av i denne saken. Hvis merkingen skal gjennomføres i henhold til EUs regler, må merkingen gjennomføres på nytt igjen. Det blir ikke gratis.

Forbrukerrådet bekymret
Forbrukerrådet ved fagdirektør Thomas Bartholdsen ser flere problemer med dagens ordning:

- Jeg frykter at noen kan ha blitt ført bak lyset. Vi kjenner til saker der personer har kjøpt bolig med meget god energimerking for i ettertid å ha oppdaget at situasjonen var stikk motsatt.

- Vi synes dette er et problem og har påpekt det overfor Olje- og energidepartementet, sier Bartholdsen.

I en sak i Dine Penger tidligere i vår, viste en undersøkelse at 40 prosent mente at energimerking har betydning for boligkjøpet.

- Det er klart det er uheldig dersom personer tror de kjøper en energieffektiv bolig - mens de i realiteten har kjøpt det stikk motsatte, sier Bartholdsen.

Forbrukerrådet oppfordrer departementet til å ordne opp i dagens situasjon.

Dårlig vern
I følge Bartholdsen har kjøperen av en bolig dårlig vern dersom energimerket viser seg å være feilaktig:

- Vi håper at ingen selgere spekulerer i at forbrukerne her har dårlig vern, sier Bartholdsen.

- Jeg er ikke opptatt av å skaffe jobb til ingeniører, men opptatt av at kjøperne får god informasjon om boligen. Vi har fått signaler som tyder på at dagens system ikke gir kjøper godt vern, sier Bartholdsen.

Han synes det er trist dersom ordningen rammer de som har ønsket å opptre miljøvennlig.

- Det rammer særlig de som har ønsket å opptre miljøvennlig. Man kjøper en bolig fordi man ser den har bra miljøstandard. Da blir man oppgitt etterkant når det viser seg at boligen ikke var så miljøvennlig.

- En mer korrekt merking vil kanskje gi større motivasjon for energieffektivisere boligen, sier Bartholdsen.