Gammelt laftehus kan være mer miljøvennlig enn nytt lavenergihus, mener Riksantikvaren. Ny rapport møter kritikk.

 

 

Selv om gamle hus ikke kan oppgraderes til lavenergibygg kan de være like miljøvennlige som nye lavenergibygg.

Det mener Riksantikvaren, som nå har fått gjort beregninger som støtter dette synspunktet.

- Vi møter ofte argumenter om at gamle hus ikke er miljøvennlige, derfor ønsket vi å få konkrete tall på dette, sier seniorrådgiver Marte Boro hos Riksantikvaren

- Ensidig fokus

 

Mens debatten går om kvalitetene ved nye lavenergihus, og hvilke typer miljøhus man skal velge for å sikre lavest mulig strømregning, ønsker Riksantikvaren å løfte frem de gamle trehusene som miljøvinnere.

De mener at det er for ensidig fokus på energibruk mens huset er i bruk, noe som fører til at gamle hus blir erstattet av nye bygg uten at man tar inn over seg miljøbelastningen fra selve byggingen av det nye huset.

Hva er klimagassutslippet fra materialbruk og energibruk i drift for to ulike boligbygg – et vernet tømmer/trehus og et nytt bygg med moderne materialvalg?

Det ønsket Riksantikvaren å undersøke nærmere, og fikk konsulentfirmaet Civitas til å sammenligne et nytt lavenergihus og et gammelt laftehus for å se hva som er mest miljøvennlig.

- Det vi ønsket å undersøke, var å se hvilken miljøbelastning de to boligtypene har i løpet av 60 år, forutsatt at det gamle huset ble oppgradert, sier Boro.

Vernet bolig fra 1812

 

I tillegg til klimagassutslippene for selve byggingen av et nytt lavenergihus målt mot oppgradering og isolering av et gammelt laftehus, er energibruken i de to husene de neste 60 år regnet inn.

Til undersøkelsen har de sammenlignet et vernet, laftet boligbygg fra 1812 som er tenkt rehabilitert i perioden 2005-2010, og en modell av et lavenergihus fra 2010.

Undersøkelsen konkluderer med at det er det gamle huset, etter rehabilitering, som totalt sett kommer bedre ut enn det nybygde lavenergihuset, målt i klimagassutslipp (se egen faktaboks til høyre).

To hus for lite?

Eldre verneverdige boliger i tre/tømmer lar seg ofte ikke rehabilitere til en energistandard på høyde med lavenergibygg, men Riksantikvaren mener at gjenbruk og økt/lang levetid på verneverdige bygninger og bygningsdeler medfører at utslipp pr. år fra materialene blir svært lave sett i en livsløpsperspektiv.

I tillegg mener de at energibruken ved rehabilitering normalt sett vil være lavere enn konstruksjon av et nybygg.

- Er ikke sammenligning av kun to hus for lite til å kunne konkludere?

- Jo, og det er tatt forbehold om dette. Det er kun foretatt beregninger på et tenkt rehabilitert hus og tenkt nybygg, men utfra erfaringstall fra byggebransjen. Men det viser et eksempel på at det kan gå an. Det er ikke sikkert vi hadde oppnådd samme resultat hvis vi hadde valgt en annen type hus. Et gammelt murhus ville nok ikke oppnådd samme gode resultat på grunn av færre muligheter for isolering. Men når det gjelder laftede trehus, har vi masse av dette i Norge, sier Boro.

Må legge om oppvarming

- Vi ønsker å vise at man kan oppgradere gamle bygg ganske mye, og at de kan bli like miljøvennlige som nye bygg. En forutsetning er at man legger om oppvarmingen fra elektrisitet til for eksempel oppvarming med pellets eller solenergi, sier Boro.

Riksantikvaren mener undersøkelsen viser at fortsatt bruk av gamle bygg er bra for klimaet, fordi man bruker de ressursene som allerede er nedlagt i byggene.

Og at det samtidig viser at det er mulig å oppnå vesentlig energisparing ved oppgradering av verneverdig bebyggelse.

Gamle hus gir mer utslipp enn nye i selve bruken.

Men en av hovedkonklusjonene i undersøkelsen er at det gir mer utslipp å bygge nytt lavenergihus enn å rehabilitere et gammelt ett.

Det man sparer miljøet i reduserte utslipp ved å rehabilitere et gammelt hus, vil helt eller delvis veiee opp for høye utslipp fra energien som går med til å bruke huset, viser undersøkelsen.

- Når man skal sammenligne nye og gamle bygg må man ta hensyn til hele livsløpet. Byggefasen for nye bygg blir ofte glemt, denne innebærer en stor belastning med hensyn til klimagassutslipp, sier Boro.

Møter kritikk

Rapporten møter imidlertid kritikk fra flere hold, og førstkommende onsdag vil den bli diskutert i et Enova-støttet frokostmøte med flere deltagere fra blant annet byggebransje, Civitas og Lavenergiprogrammet.

Lavenergiprogrammet er samarbeid mellom staten og byggenæringen for å få til energieffektivisering og energiomlegging i bygg, og de synes ikke det kan konkluderes med at gamle tømmerhus er mer miljøvennlige enn nye lavenergiboliger.

- Poenget er at vi må bygge de nye byggene så energieffektivt som mulig, og med fornybare energikilder til oppvarming. Andre miljøbelastninger enn energi må man også ta hensyn til for å få et godt resultat. Riksantikvaren prøver å stille opp dette som en motsetning til å ta vare på gamle bygg. Det er det ikke, mener Guro Hauge, daglig leder i Lavenergiprogrammet.

- For liten informasjon

Hun påpeker at omfattende tiltak også i eksisterende bygg må til for å nå målsetninger om klimagassreduksjon på internasjonalt basis, men at omfanget av gamle tømmerbygg er minimalt i forhold til den totale bygningsmassen som må rehabiliteres fremover.

De mener også det er vanskelig å ettergå rapporten, fordi det er for få referanser, og de mener det er for liten informasjon om bakgrunnen for resultatet og hvilke forutsetninger som er lagt til grunn.

Dette synspunktet deler administrerende direktør Per Jæger i Boligprodusentene.

- Den store svakheten med denne bestillingsrapporten som Civitas har utarbeidet for Riksantikvaren, er at de åpenbart bruker ulike referanser og ulike energiberegningsmetoder for de to alternativene gammelt laftehus og nytt lavenergihus. Samtidig som de heller ikke forteller hva ulikhetene består i eller diskuterer hva dette betyr for rapportens resultater og konklusjoner, mener Jæger.

Han synes dermed det blir vanskelig å kommentere konklusjonene i rapporten ytterligere.

Møtes til debatt

Civitas, som har utarbeidet rapporten, imøtegår kritikken overfor Aftenposten.no, og mener både forutsetninger og metode fremgår tydelig i rapporten. De viser til at de har brukt data fra vidt anvendte databaser i byggebransjen.

Civitas vil sammen med arkitekter og representanter fra byggebransjen diskutere rapporten videre på onsdag.

 

____________________LES RAPPORTEN HER____________________