artikkel tatt fra NA24

Vel, svaret er muligens ja. Men på noen områder er det enda dyrere andre steder i landet. Steigen kommune i Nordland kommer absolutt verst ut i en oversikt laget av Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag for Hus&Bolig, som omtaler avgiftsnivået i landets kommuner.

Det er svært ofte vesentlig dyrere å bo på landet enn i sentrale strøk, en huseier i Steigen må betale over tre ganger mer til kommunen enn en som bor i hovedstaden.

Mens en eier av en standardbolig på 120 kvadratmeter i Oslo må betale 6 485 kroner i kommunale avgifter per år, må eieren av en tilsvarende bolig i Steigen ut med ut med 14 818 kroner per år for de samme tjenestene,

- Grunnen til at de kommunale avgiftene blir høye hos oss, spesielt vannavgiften, er at vi kun har 650 abonnenter som skal betale for seks kommunale vannverk, sier Tordis Sofie Langseth, fagkoordinator, til Hus & Bolig.

Men det er ikke bare Nordlandskommunen som har et avskrekkende nivå på de offentlige avgiftene. Også Trysil kommune har et høyt nivå på de offentlige avgiftene.

- Årsaken til at vi har så høye kommunale avgifter i Trysil er at vi har bygget et helt nytt renseanlegg til 115 millioner kroner. Vi har vært tidlig ute med å møte EU-direktivet vi er pålagt å følge, derfor har vann- og avløpsavgiftene økt mye, sier Ole Martin Norderhaug, ordfører i Trysil kommune.

- Vi har hatt en negativ utvikling i befolkningstallet siden 1950 og har mistet 1 500 innbyggere. Samtidig har andelen eldre økt og yngre minsket.

I den andre enden av skalaen finner vi Sola kommune. De årlige kommunale avgiftene i vestlandskommunen er enda lavere enn hovedstaden til tross for et lavere innbyggerantall. 5.571 kroner betaler innbyggerne i kommunen hvert år i avgifter til kommunen.

Avgifter og eiendomsskatt

I tillegg påløper eiendomsskatt. For en bolig som er taksert til 1 million kroner blir det 7 000 kroner ekstra. Til sammen må man da ut med 21 818 kroner årlig hvis man bor i Nordlandskommunen.

I 2009 var det i alt 166 kommuner som hadde eiendomsskatt på bolig, viser en rapport fra Huseiernes Landsforbund. Når man legger sammen kommunale avgifter på en standard bolig og eiendomsskatt beregnet ut fra en skattetakst på en million, viser det seg at nesten 20 prosent av landets kommuner krever mer enn 15 000 kroner fra sine innbyggere.

Mulige løsninger

Kommunesammenslåing eller interkommunalt samarbeid kan redusere problemet, mener administrerende direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund.

- Med så mange små kommuner og så mange vann- og avløpsverk er det antakelig ikke mulig å få kontroll med prisutviklingen. Mange små kommuner må vurdere å slå seg sammen, i det minste sette i gang med utvidet interkommunalt samarbeid på VAR-sektoren, påpeker han.

- Jo høyere skatter og avgifter, desto mindre attraktivt blir det å bo i en kommune, sier studierektor ved BI, Dag Hveem.

Han mener forskjellene mellom kommunene er blitt store, og han frykter de kan bli enda større.

- Det er lite som tyder på at fraflyttingsmønsteret skal endre seg, sier han.

Norges 5 dyreste kommuner: