Og tiden med avdragsfrihet kan være over for nye boligkjøpere.
Finanstilsynet foreslår å senke nivået for forsvarlig belåningsgrad fra 90 til 85 prosent. Fremtidige boligkjøpere risikerer med andre ord et krav om 15 prosent av boligens verdi i egenkaptial.
På en bolig til 2 millioner kroner betyr det krav om 300.000 kroner i egenkapital.
Dette kom fram da Finanstilsynet i dag presenterte rapporten «Finansielle utviklingstrekk 2011» (pdf). Forslagene innebærer retningslinjer, og ikke absolutte krav.
Belåningsgraden øker
Situasjonen i boligmarkedet, bankenes etterlevelse av retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis og boliglånsundersøkelsen for august 2011 er bakgrunnen for at Finanstilsynet nå vurderer ytterligere innskjerpinger i retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis for boliglån.
Utviklingen i boligpriser og husholdningenes gjeld er viktige for den finansielle stabiliteten. En nøktern utlånspraksis for boliglån kan bidra til å dempe oppbyggingen av risiko i husholdningssektoren, noe som er bakgrunnen for Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål publisert våren 2010.
– Den sterke veksten i boligpriser og husholdningsgjeld øker risikoen for finansiell ustabilitet. Finanstilsynets boliglånsundersøkelse for 2011 viser at andelen boliglån med høy belåningsgrad øker, og et eget tilsyn med utlånspraksis i utvalgte banker viser at kredittvurderingene bør bedres, sa finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen da han la frem rapporten i dag.
Færre kan få avdragsfrihet
Finanstilsynet foreslår å senke nivået for forsvarlig belåningsgrad fra 90 til 85 prosent av boligens markedsverdi, og belåningsgraden omfatter alle lån med pant i boligen. I tillegg må bankene ta høyde for en renteøkning på fem prosentpoeng ved vurdering av kundenes betjeningsevne. Det legges dermed inn noe større sikkerhetsmargin for å kunne møte et tilbakeslag i realøkonomien.
Ved belåningsgrad utover 85 prosent må det foreligge tilleggssikkerheter eller være foretatt en særskilt forsvarlighetsvurdering. Forslaget innebærer også at styret i den enkelte bank bør fastsette kriteriene for forsvarlighetsvurderingen og følge opp avvik fra retningslinjene. For lån som overstiger 70 prosent av boligens verdi, bør det kreves avdragsbetaling fra første termin.
Det foreslås også innstramminger for rammekreditter ved at normal belåningsgrad senkes fra 75 til 70 prosent av boligens markedsverdi.
Økt sårbarhet i husholdningenes økonomi
De siste årene har husholdningenes økonomi vært preget av økende gjeldsbelastning, høy belåningsgrad på boliger og mer bruk av avdragsfrie lån, noe som øker sårbarheten ved nedgang i økonomien.
Husholdningenes gjeldsvekst har i flere år i stor grad fulgt utviklingen i boligprisene. Både gjeld og boligpriser er nå på et meget høyt nivå. Dette er i stor grad drevet av lånekundenes positive forventninger til egen økonomi og tro på fortsatt prisoppgang på boliger.
– Det er bekymringsfullt at gjelden har økt mest blant de gruppene som har høyest gjeld i forhold til inntekt. En renteheving eller tap av arbeidsinntekt vil få store konsekvenser for disse.
– Utvikling i boligpriser og husholdningenes gjeld er av sentral betydning for den finansielle stabiliteten. En mer nøktern utlånspraksis for boliglån kan bidra til å dempe risikoen for senere tilbakeslag, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
Finanstilsynet vil gjennomføre en konsultasjonsrunde om endringsforslagene med Finansnæringens Fellesorganisasjon, forbrukerorganisasjonene og Norges Bank.
