Fra i år kan det koste å unnlate å energimerke ved salg av bolig.
I et og et halvt år har det vært pliktig å vise energimerke i markedsføringen av boligen ved salg eller utleie. Når man energimerker, får man en energiattest som viser hvor energieffektiv boligen er, og hvilke energikilder som kan brukes til oppvarming. Det er gratis og gjøres enkelt av boligeier selv på nett.
For første gang siden ordningen ble innført 1. juli 2010 har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) undersøkt hvordan merkeplikten er etterlevd i praksis, med nedslående resultat. Undersøkelsen offentliggjøres i dag.
- Ikke bra nok
Av 93 sjekkede boliger til salgs over hele landet, har kun 12 avsalgsprospektet både energiattest og energimerke (13 prosent).
Halvparten av de undersøkte boligene til salgs har ikke energimerke i det hele tatt.
- Dette er ikke bra nok, og vi må ta en ny runde med informasjon til både forbrukerne og eiendomsmeglerne, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud. Merkeplikten ligger på boligselgerne, men meglerne burde bli flinkere til å opplyse om denne plikten, mener NVE.
- Dette burde være overkommelig for de fleste. På den enkleste måten trenger man kun å fylle ut byggeår, oppvarmingskilde og antall kvadratmeter for å få laget en energiattest, sier Sanderud.
Jo mer detaljert informasjon man velger å legge inn, jo mer presis blir energimerket.
Er det utført forbedringer i boligen i form av for eksempel etterisolering eller varmepumpe, bør man velge den mer detaljerte registreringen.
Kjøper kan kreve attest
I år kan selgerne risikere å måtte ut med noen tusenlapper hvis ikke energimerkingen er i orden ved salg.
- Som boligkjøper kan du nå kreve å få utarbeidet en energiattest på selgers regning hvis det ikke finnes. Får du en ekspert til å utføre arbeidet kan det fort koste 2000–5000 kroner, sier Sanderud.
På en skala fra A til G, der A er best, er det svært få som oppnår toppmerket.
I dag er ca. 136?000 boliger energimerket, og de fleste boligene har fått karakter D, E eller F.
De fleste får en E
- Mange er kanskje ikke fornøyde med det energimerket de oppnår, og vil ikke markedsføre det. Men hovedmassen av norske boliger vil kun oppnå energimerke E, sier Sanderud.
Svært få oppnår en A, og selv B henger høyt.
Det er ikke uvanlig at nye boliger kan havne på en C eller D.
Selv om det finnes lovhjemmel til å bøtelegge brudd på merkeplikten, satser NVE i første omgang på å få opp andelen energiattester ved hjelp av mer informasjon, og ingen trusselkampanje.
- Hovedmålet med ordningen er at folk skal få vite hva de kjøper, og at man kan bli mer bevisst på kostnadsbiten ved å eie bolig med ulik energibruk. Over tid skal dette virke energieffektiviserende.
