Norges største bank DNB skrur i dag opp boliglånsrenten, og flere banker kan komme til å følge etter.

I dag sender DNB ut børsmeldingen, og om få dager får du brevet i postkassen: Renten skal opp 0,3 prosentpoeng.

Det betyr at en vanlig kunde hos Norges største bank - med et lån på to millioner kroner - vil måtte betale 6000 kroner mer i året før skatt.


Men boliglånrenten skal videre, anslår konserndirektør for privatmarkedet i DNB, Trond Bentestuen. Grunnen er ifølge ham strengere krav til bankenes egenkapital, både fra EU og fra norske myndigheter.

- Vesentlig høyere

- Vi vet ikke hvor høye kravene til egenkapital blir, men at de blir vesentlig høyere enn i dag. Det vet vi.

Når EUs egenkapitalkrav forhåpentligvis er klare før våren og de nasjonale særkravene er på plass like i etterkant av dette, ser nemlig DNB for seg et rentenivå som ligger mellom 0,5 prosentpoeng og 0,8 prosentpoeng høyere enn det banken har i dag.

Det betyr i så fall at det samme lånet på to millioner kroner er blitt 16 000 kroner dyrere i året sammenliknet med det du betaler i dag.



Dette skjer samtidig som DNB tjener penger som hakka møkk. Markedsrentene, som bankene betaler for sine lån, er nemlig rekordlave. Den såkalte rentemarginen til DNB, det vil si forskjellen mellom det banken låner inn penger til og det de låner de videre ut til forbrukerne, var faktisk hele 50 prosent høyere i 2012 enn den var i året før finanskrisen.

Norges Bank har også satt ned eller holdt sin styringsrente uendret siden mai for snart to år siden. Likevel ser gigantbanken, ifølge Bentestuen, ingen annen måte å oppfylle de nye kravene på.

- Ingen er uenig i at vi skal ha mer solide banker. DNB er per i dag ratet som en av verdens rikeste banker. Vi har kuttet og kutter i bemanning, vi har kuttet og fortsetter å kutte i utbytte på vårt overskudd. For å oppnå disse nye og strengere kravene må vi også sette opp boliglånsrenten, sier han til VG.

- Historisk lav

At boliglånsrenten nå øker, er ikke unaturlig, mener Nordea og Handelsbanken.

- Dagens boliglånsrente er historisk lav. Våre kunder får rådgivning når de tar opp lån om at renter endrer seg. Nordeas kunder har ikke større lånebelasting enn at de kan tåle at en renteøkning, sier informasjonssjef Thomas Sevang i Nordea.
Han tror noen må belage seg på å leve litt annerledes enn det de kan ha vært vant til.

- Kanskje det blir litt mindre luksus i ferien, sier Sevang.

Nordea har ingen planer om å sette opp renten foreløpig, men vil følge utviklingen i markedet. Det samme vil Handelsbanken:

Vil at bankene skal ta regningen

Bankenes argumenter for å øke renten får Forbrukerrådets fagdirektør for finans, Jorge Jensen, til å reagere kraftig:

- Bankbransjen har vært altfor vant til å tjene store penger. De må gjerne fortsette å drive bank, men de må være forberedt på å ta regningen, selv om noe skulle skje.

Det betyr at de må ha mer egenkapital og må hente ut dette i egne milliardoverskudd, ifølge Jensen.

Beskjeden er klar:

- De kan ikke sende regningen til privatkundene.

Bentestuen i DNB mener Jensen tar feil:

- Vi kommer ikke utenom dette som et virkemiddel i tillegg til effektivisering og lavere utbytter. Jeg anbefaler derfor Jensen i Forbrukerrådet om å sette seg nøyere inn i Finanstilsynets forslag.

Tidligere denne uken la Finanstilsynet frem et forslag som skal sikre norske banker enda bedre egenkapital enn skjerpede EU-krav trolig vil gjøre. Bakgrunnen for Finanstilsynets forslag er finanskrisen og myndighetenes ønske om å gjøre bankene enda mer solide.